Roar G. Fotland er blitt pensjonist!

Denne uken fikk vi være med å hedre Roar G. Fotland i forbindelse med hans pensjonering. Dette skjedde på MF Vitenskapelig Høyskole hvor Roar har vært ansatt på siden 2001 og førsteamanuensis siden 2005. Roar har også vært rektor på Metodistkirkens teologiske seminar fra 1997 til 2012 og lærer samme sted fra 1991. Før det, så var Roar og familien hans i misjonens tjeneste i Liberia.

Familien Fotland kom til Liberia i 1987. De tjenestegjorde ved et prosjekt i en liten landsby i Sinoe fylke - Gbason Town. Roar og Randi reiste ut med målet om å bli en del av fellesskapet, med hodet og hjertet, og det vet vi at de ble!

 

Bildet er fra 2022, da Roar og Randi var tilbake i Liberia sammen for første gang siden de måtte reise hjem i 1990. Da møtte de Elizabeth som de  tjenestegjorde sammen med i Gbason Town.

Prosjektet i Gbason Town var flerdimensjonalt, med fokus på helse, jordbruk, utdanning og verksted. En kirke ble bygget i landsbyen, ledet av liberianske prester tilknyttet The United Methodist Church. Flere norske misjonærer tjenestegjorde ved programmet fra begynnelsen av 70-tallet til det ble stengt på grunn av krigen.

Roar kom som prest og lærte opp prester og evangelister i de omkringliggende landsbyene. Med en åpen holdning til sine omgivelser kom Roar lett i kontakt med folk, og var en viktig mentor og åndelig omsorgsperson for både misjonærer, programansatte og mennesker i lokalsamfunnet. Roars tilstedeværelse hadde en dyp innvirkning på det åndelige livet i området. 

Selv om biskopen og kabinettet i Liberia ønsket at han skulle bli en del av det nasjonale kirkearbeidet, ønsket Roar selv å konsentrere seg mest om det lokale området, men han var likevel viktig for kirken som helhet.

Roar spilte en avgjørende rolle i opplæringen av lokalbefolkningen til å påta seg lederskap innenfor metodistkirken i Liberia og misjonsprogrammene. Han bidro til å heve deres kunnskap om kristendom i et område der kristendommen var relativt ny og ofte oversett av myndighetene. Og med økt kunnskap fulgte økt selvtillit hos lokalbefolkningen.

Roar innflytelse som prest i Liberia strakte seg utover det åndelige. Intuitivt forsto han hvordan folk oppfattet ham og forsto myndigheten som lå i hans prestetjeneste. Hans visdom overgikk mange som kom fra Europa eller USA, og han hadde stor forståelse for den åndelige tenkningen og livet og kulturen i lokalsamfunnet. Roar var veldig diplomatisk og fant løsninger som andre umiddelbart ikke så.

 

Han ble virkelig en del av fellesskapet, og lokalsamfunnet så på han som en av sine egne, og det gjør de fremdeles.

Roar har vært medlem og nestleder av Metodistkirkens Misjonsselskaps misjonsråd i mange, mange år…

Han har reiste til flere samarbeidsland, inkludert India, Angola, Sierra Leone, Liberia og Zimbabwe, og delte sin kunnskap og erfaring med misjonærer og lokale ledere. Han var en brobygger mellom norske og afrikanske kirker og bidro til å styrke samarbeidet og forståelsen mellom dem, også gjennom fokus på utviklingsarbeid. Roar bidro også til å forme misjonsarbeidet i Europa, gjennom deltakelse i European Commission on Mission møter.

Som medlem av styret i Africa University var Roar var sterkt involvert i etableringen av Africa University i Zimbabwe, som er en viktig utdanningsinstutisjon for unge afrikanske ledere. Han bidro til å forme utdanningen og veilede studenter, og hans innsats har styrket Africa University som en ressurs for fremtidige afrikanske ledere.

Roar har også vært en viktig bidragsyter for West African Regional center (WARC), som vår norske akademiske koordinator, et verv han skal fortsette å fylle. WARC er et akademisk program under Partnership in Development filosofien. Her var Roar en viktig pådriver for å få Verdibevisst ledelse som eget pensum på metodist-universitetene i Monrovia og Freetown. Han har også sendt flere masterstudenter til Vest Afrika, for å forske på Partnership in Development modellen.

Gjennom Roars år i tjeneste for misjonen har han formidlet tro, kunnskap og kjærlighet til mennesker rundt om i verden. Hans varme tilstedeværelse, visdom og relasjonsbygging har vært en inspirasjon for oss alle.

Roar har vært en brobygger, en venn og en talsperson for de som trengte det mest, og hans lederskap og innsikt har satt varige spor. Hans innsats har vært viktig for andre misjonærer, partnerne våre, mennesker i ulike lokalsamfunn, og, ikke minst, oss som jobber i Metodistkirkens Misjonsselskap. Vi er takknemlige for den innsatsen han har lagt ned, både i tiden som misjonær ute, og som misjonær her hjemme!

Mandag 10. juni fikk vi være med på en flott og verdig avslutning for Roar, hvor han holdt sin avskjedsforelesning: «Teologi er et åpent rom som stadig må fylles».

Gjesteforeleser var Lloyd Nyarota som snakket om: “The Christian mission and the development and deconstruction of colonial systems”. Lloyd Nyarota er tidligere direktør for vårt samarbeidsprogram i Zimbabwe, Chabadza, og han er en av Roars Ph.D-studenter.

Dagen ble avsluttet med lunsj og mange gode og velfortjente hilsener til en pensjonist som har vært, og fremdeles er, «en helhjertet sliter i Guds rike»!

Vi i Metodistkirkens Misjonsselskap er veldig glade for at vi skal fortsette å dra nytte av Roars faglige ekspertise og støtte i misjonens arbeid, også i tiden framover! - Misjonen pensjonerer man seg aldri helt fra!