Ny skole i Koidu Buima

Grå skyer henger fremdeles regntunge over gjestehuset der vi har tilbragt natten. Sammen med partnerne våre i Sierra Leone skal vi til en landsby i Kono distriktet for å være med på innvielsen av skolen i Koidu Buima.

Vi kjører to biler, for det er flere fra Metodistkirkens hovedkontor i Freetown som skal være med på denne store begivenheten. Vi har ikke overnattet på samme sted, så vi møter den andre bilen langs motorveien. Her stopper vi for å hilse på hverandre, og for å samles i bønn for en trygg reise og en velsignet dag. Tåken ligger lavt over jordet langs motorveien, og den fuktige varmen legger seg rundt oss. Beskyttet, mellom bilene, står vi i ring mens presten ber, og biler og motorsykler raser forbi.  Noen tuter, for å forsikre seg om at vi ikke brått skal krysse veien.

Nattens regn har gjort de røde, støvete veiene om til gjørmete, glatte passasjer som slynger seg gjennom regnskogen. Det er tett vegetasjon i forskjellige grønn-sjatteringer på hver side; bambustrær, oljepalmer og busker. Noen av buskene har knallgule blomster, eller blomster i dyp rosa. Lengre fra veien er det høye teak- og mahognitrær, noen over 50 meter høye, med lange lianer hengende ned.

Framkommeligheten er vanskelig på våte veier, og flere steder ligger det trær som har falt i stormen. Gode sjåfører sørger for at vi kommer trygt fram til Koidu Buima, idet skydekket sprekker opp og slipper varme solstråler gjennom. Landsbyen ligger nesten øde, og vi blir fortalt at nede ved skolen holder de fleste på å forberede den store festen.

I skråningen ned mot det nymalte, blå skolebygget, blir vi møtt at en gruppe dansende kvinner. De bølger mot oss, rytmisk akkompagnert av trommer, marakas og sang. Festkledde, i fargerike «lappaer», prøver de lattermildt å få oss med i dansen. Vi blir hjulpet av sjåføren vår, som helt klart danser bedre enn noen av oss, og han blir tatt imot med stor begeistring, av oss alle! Stemningen er høy, og i påvente av flere gjester blir de store innleide høyttalerne skrudd på, og signaliserer at festen er i gang.

For å få lyd i det enorme høyttaleranlegget og mikrofonene som brukes til alle talene, går dieselaggregatet høylytt i klasserommet bak oss. Vi sitter foran alle de frammøtte, sammen med høvdingen, skoleministeren i distriktet og andre prominente gjester. Diesel-lukten ligger tjukt i den dirrende heten, og skolebarna bærer benker fra klasserommene, og prøver å finne en plass i skyggen.

Som skikken tilsier, skal mange bringe hilsener, og fordi vi er i en avsidesliggende landsby langt fra storbyen, er det flere som ikke snakker eller forstår engelsk. En ivrig tolk oversetter fra engelsk til det lokale stammespråket, mens han gestikulerer og utdyper det vi sier. Vi hilser fra Norge, fra biskopen og menighetene. Vi takker for at vi får være en del av dette samarbeidet, hvor størstedelen av ansvaret og arbeidsmengden ligger hos lokalbefolkningen. Vi berømmer landsbybefolkningen for deres prioriteringer! Det å sørge for skole og utdanning for barna vil være med på å gi familiene i Koidu Buima en bedre framtid!

I Faderens og Sønnens og den Hellige Ånds navn, klippes snorene til skolen, mens solen står høyt på himmelen. Et høytidelig rituale er gjennomgått. Som en symbolsk gest, går nøklene til skolen fra hånd til hånd. Først fra oss fra Norge over til CELAD, vår samarbeidspartner i Metodistkirken i Sierra Leone, som så gir nøklene videre til representanten fra utdannings departementet, før de til slutt blir levert til rektor og lokalsamfunnets høvding.

Sammen lover lokale myndigheter og lokalbefolkningen å ta ansvaret for skolens drift og vedlikehold. Det er lokalbefolkningen som har tatt initiativet til byggingen av skolen, det er de som har bidratt med lokale materialer og arbeidskraft, og det er de som har ansvaret for at skolen blir brukt og vedlikeholdt i framtiden. Dette er landsbyens prosjekt, og skolens stolte eiere er lokalbefolkningen.

Inne i et av de nye, gulmalte klasserommene serves det lunsj som har blitt tilberedt bak skolen; stekt fisk, ris og kassavablader. Vi sitter i den varme brisen, i trekken mellom den åpne døren og vinduet bak oss. Ettermiddagssolen kaster lange skygger, og vi forlater feiringen i Koidu Buima. Barn og voksne kommer til å fortsette festen i mange timer framover. Musikken drønner i høyttalerne, og de danser i glede over at skolen som de ønsket seg er blitt en realitet.

Vi kjører den lange veien tilbake til Freetown, og har god tid til å la inntrykkene synke inn. Opplevelsen av hvor viktig samarbeidet vårt er, er overveldende. Samarbeid på flere nivåer; mellom lokalsamfunn i Sierra Leone og lokalsamfunn og menigheter i Norge, og samarbeid mellom Metodistkirken i Sierra Leone og Metodistkirken i Norge, med støtte fra norske myndigheter. Vi er takknemlige og privilegerte som får være en del av dette fellesskapet! Et fellesskap som er viktig for alle!

Du kan lese hele julens nyhetsbrev ved å klikke på lenken under!