Optimisme gror ut av en periode med håpløshet

Skrevet av: Torill Langbråthen, leder misjonsrådet . Publisert: 29.01.2009
 
 

- Når alt annet var ødelagt under krigen – ingen strukturer – da var kirken der for å tilby hjelp, de var og er medvandrere. Kirken er fundamentet for vår nasjon, sa Liberias president i november.

På et bistandsseminar i november sa Liberias president Ellen Sirleaf Johnson blant annet:
”Kirken er ett av statens viktigste bidragsytere for å nå målet rundt utdannelse – kirken er en veldig sterk partner. Spesielt ute i distriktene med klinikker, sykehus og skoler. Metodistkirken (UMC) viser grunnleggende omsorg fordi de hjelper der staten ikke har kapasitet.

Når alt annet var ødelagt under krigen – ingen strukturer – da var kirken der for å tilby hjelp, de var og er medvandrere. Kirken er fundamentet for vår nasjon.
Kirken responderte på behovene og inspirerte og oppmuntret folk til å ta ansvar, sa at de var viktige, at alle må være med å ta ansvar for egen utvikling.

Partnere i Norge – og ellers, er med på å styrke kirken til å fortsette å gjøre dette arbeidet. Det styrker vårt folks håp. Befolkningen ser at Liberia er på vei.
Det å ha en partner, en som arbeider sammen med oss, er med å inspirere og motivere. Et løfte om fortsatt håp.

Transformasjon – endringer er vanskelig, men en må endre på gamle vaner og handlemåter som korrupsjon for å komme videre.
Barna – vår framtid – må vite at de har mulighet til å kunne nå sine mål: Frihet, rettigheter, å få utdannelse og bli noe – og bygge vår nasjon.”

Bildet er tatt utenfor ressurssenteret, representanter for prosjektene i Liberia, Angola og Norge
Bildet er tatt utenfor ressurssenteret, representanter for prosjektene i Liberia, Angola og Norge

Seminaret var i regi av Bistandsnemda med metodistkirken i Liberia som lokal arrangør. Representanter fra ulike kirkesamfunn og fra 7 forskjellige land var samlet for å lære mer om ”Partnership in Development” med utgangspunkt i erfaringer fra metodistkirken i Liberia, Angola og Norge.

Det å være partnere i utvikling er en annerledes tilnærmelse enn hva vi har vært vant til og det forutsetter læring for begge parter. Tidligere var misjonstenkingen ofte preget av et ”ovenfra og ned”-perspektiv. Vi som representerte pengene satt på toppen og bestemte hva mottakerne skulle få hjelp til. I dag prøver vi å fokusere på lokale beslutninger, bærekraftig utvikling og samarbeid.

Å være likeverdige partnere betyr mindre fokus på oss i Norge som givere, men fokus på et felles samarbeid hvor prosjektteamene og lokalsamfunnene i Liberia og Angola er like viktige. Sammen har vi blitt enige om et prosjektdokument som gir retningslinjer om hvordan vi skal samarbeide, målsettinger og hvilke målgrupper og prosjekter som får støtte. De lokale prosjektteamene i Liberia og Angola har ansvar for videre organisering, planlegging, prioriteringer og opplærning av lokalsamfunn og hjelp til implementering.

Lokalsamfunnet finner selv ut hva slags prosjekt de mener er hensiktsmessig i forhold til sin livssituasjon, de tar initiativ og gjennomfører prosjektet selv, og er de som forvalter pengene. Det skal være handlinger og virksomheter som gir inntekt. Opplæring og undervisning i vid betydning. Felles infrastruktur og sosiale tjenester. Målet er at antallet arbeidsløse skal gå ned og at økonomien skal stabiliseres. Bedring av hygienen og helsetilbudene vil redusere antallet syke, og styrking av fellesskapet vil føre til et tryggere lokalsamfunn der respekt overfor hverandre og ærlighet settes høyt. Metodistkirken i Norge bidrar med kompetansebygging – og utveksling, og økonomisk støtte, og samarbeider på den måten med Metodistkirken i Liberia for å bygge opp landet.

Søndag 23/11 reiste vi nesten 4 timer med bil nordvest for Monrovia til Bopolu i Gbarpolou conty. Det var åpning av Bopolu resource centre, et ressurssenter som inneholder bibliotek og salg av enkle kontorrekvisita. I byen er det blant annet en ”highschool” med 1400 studenter, men det er knapt med skolebøker og de må reise langt for å få kjøpt, om de har penger. Skolen og lokalsamfunnet vil bruke biblioteket for studier både for lærere og for studenter. Lærerne er veldig entusiastiske.
Rektor ved skolen er også lokal prosjektleder, en er katolikk, en muslim og flere ulike ”tribes” eller folkegrupper er representert. Gruppen ble valgt demokratisk på et folkemøte i byen. De har også valgt en ledergruppe som skal være ansvarlig for driften av senteret. De ønsker også å kjøpe en kopimaskin slik at de kan få flere inntekter. Opplæringsavdelingen i metodistkirken sentralt har gitt en del bøker til senteret og vil fortsatt være med å støtte.

Det var en spesiell opplevelse å være med på denne åpningen, et samarbeid mellom ulike kirkesamfunn, religioner, politiske grupper og lokalsamfunnet. Entusiasme, stolthet og forventning – et ønske om å gi barn og unge kunnskap og utdannelse slik at de kan bygge sin egen og landets fremtid. Og dette får vi være med å støtte slik at det blir en realitet både i Bopolu og andre steder i Liberia og Angola.

Optimisme gror ut av en periode med håpløshet.

Les mer om dette på www.misjonsselskap.no

Tips en venn