Sammen om et bedre liv for alle mennesker

Dette er også utvikling

Aske, Øyvind
21.10.2019
Overskriften kunne kanskje vært: Fra forviklinger til utvikling. Her er historien fra Junior Boy Farm.

 

Dette er også utvikling

Onsdag 17 september setter vi oss i bilen og kjører til Bong County som ligger nord i Liberia, i nærheten av Gbarnga. Vi skal se på to vannpumper. Det er regntid nå og andre veier enn asfalt veier er ikke gode. Vi kommer fram og parkerer bilen inne i en bitteliten landsby på høyre side av hovedveien. Jeg må på toalettet men det kan ikke lokalsamfunnet tilby verken sine egne eller besøkende. Men vann har de fått. Emma har tatt sine telefoner, men det er ikke mange fra landsbyen som møter opp i den lille kirken der vi skal ha et møte om vannprosjektet. Folkene er ute i skogen og jobber på farmene sine. Rishøsten skal berges og ny farm skal brushes.

På møtet er vi blant andre sammen med den lokalt valgte prosjektkoordinatoren og Town Chiefen. De forteller at vannpumpa ble åpnet i mars og brukerne betaler 100 Liberian dollars som tilsvarer 50 US cent pr måned for å bruke pumpa. Pengene skal gå til vedlikehold og reparasjon den dagen pumpa går i stykker. Pengene oppbevares i et låst pengeskrin og nøkkelen blir passet på av en person som alle har tillit til. Det er også valgt en person som har ansvar for omgivelsene rundt, at graset blir holdt nede osv. Pumpa er åpen mellom kl. 7 og 9.30 om morgenen og kl. 16-20 om ettermiddagen og kvelden.

Under møtet blir vi gjort oppmerksomme på den andre vannpumpa. Den ligger på den andre siden av veien 300 meter lenger ned. Begge pumpene ble ferdige samtidig. Det er den samme landsbyen. Tvilling pumpa ligger like ved et ganske travelt marked. Brukerne av den første vannpumpa var landsbybefolkningen mens brukerne av den andre pumpa er både befolkningen og de som befolker markedet; selgere og kjøpere. Markedet tiltrekker seg folk fra flere landsbyer i nærheten. Alle har behov for vann. Befolkningen i Junior Boy Farm rundt markedet trenger vann til alle husholds sysler. Folk på markedet til å vaske grønnsaker og til drikke. På denne siden ligger dessuten barneskolen, elever og lærere også ha vann. Etter at skolebarna og befolkningen begynte å drikke

brønnvann har alle magesykdommer forsvunnet og helsetilstanden er blitt bedre. Stien ned til elva har begynt å

Dette er også utvikling

gro igjen.

 

Det er bare et problem: på denne siden er det ingen som betaler for å bruke pumpa. Derfor blir det ikke samlet inn penger som blir lagt i et skrin som åpnes den dagen pumpa går i stykker. Når vi spør landsby chiefen om årsaken blir han unnvikende og må til slutt innrømme at her deles vannet ut gratis når pumpa låses opp til de faste tidene. Det kan høres greit ut at vannet er gratis, men det er ikke en bærekraftig løsning. Den dagen (om et år eller to) da ventilen må skiftes eller noe annet ryker på pumpa, står de der helt opprådd. Det som i dag kan beskrives som utvikling vil bli brutalt reversert. Vannpumpa blir ubrukelig og stien ned til elva må åpnes igjen.

Denne historien illustrerer på en god måte det Metodistkirken holder på med i sitt landsbyutviklings- og misjonsarbeid. Det dreier seg om infrastruktur, ja, men det omfatter mye mer enn det. Vannpumpa uten regler i Johnny Boy Town viser at det er flere elementer enn den fysiske pumpa. Når disse mangler er heller ikke prosjektet ferdig.

Både de sentrale partnerne på Codevpro kontoret og vi norske reagerte ganske likt. En vannpumpe trenger

 

Dette er også utvikling

regler for bruk, de var ikke på plass i denne delen av landsbyen. For å lage regler trenger man å ha et møte med brukerne av vannpumpa for å bli enig om reglene. Vi fikk vite at et slikt møte var ikke holdt. For å innkalle til møte trengs en ansvarlig leder. I dette tilfelle var Town Chiefen ansvarlig men han hadde ikke gjort det. Kravene for å få støtte til et landsbyprosjekt er at hele landsbyen demonstrerer demokrati, kommer sammen, diskuterer og setter opp en prioriteringsliste. Når alle er enige kan prosessen gå videre til godkjenning. Så er det landsbyen som skal grave og bygge fundamentet. De får støtte med penger til pumpa og sement. Hele prosessen skjer under tilsyn av den lokal prosjektkomiteen, med noen besøk fra Codevpro fra hovedstaden. I prinsippet skal mest mulig skje lokalt. Sluttresultatet er eierskap til vannpumpa og en vedlikeholds komite. Her i Junior Boy Town hadde alt begynt riktig, men prosessen ble ikke sluttført på rett måte.

Det som manglet i dette lokalsamfunnet var helt tydelig lederskap. Møter ble ikke holdt, regler ble ikke laget og planen for vedlikehold var ikke laget og satt i gang. Vi fikk vite at det ikke ble skilt mellom landsbybefolkning og markedsbesøkende. Når vannkrana var åpen kunne alle forsyne seg fritt, ingen betalte. Var det ikke naturlig at landsby-befolkningen betalte mindre for sitt eget vann enn alle andre? Var årsaken at Town Chiefen unngikk en konfrontasjon mellom sine folk og markedsfolkene ved å innføre to forskjellige priser? Hvorfor hadde ikke den lokale prosjektkomiteen klart til å rydde opp i dette? Var det ikke valgt en vedlikeholds komite? Hva slags

maktforhold hindret utviklingen i denne landsbyen? Hva skjedde med demokratiet? Konklusjonen ble at verken

Dette er også utvikling

eierskap eller vedlikehold er på plass. Utviklingsprosjektet er ikke i mål. Da kan heller ikke biskopen komme for å innvie vannpumpa. Town chiefen fikk tydelig beskjed og en tidsfrist til å ordne opp i forviklingene.

 

Det ordner seg nok til slutt. Men ting må gjøres riktig og reglene må følges hvis utviklingen skal bli bærekraftig.

 

 

 

 

 

 

 

Dette er også utvikling

© 2008 Metodistkirkens Misjonsselskap

St. Olavs gate 28

0166 OSLO

 

 

Telefon: 23 33 27 00
E-post: misjonsselskapet@metodistkirken.no

Gavekonto: 3000 13 88084 

Vipps og SMS: 2248

En del av Metodistkirken i Norge
metodistkirken.no

Org. nummer: 974 230 887

Powered by Cornerstone